Synspunktet

Barn og syn, ballspill og misforståelser

Hvorfor er han så urolig i timene? Kan det være ADHD? Bokstavene danser – er hun dyslektiker? Ja, kanskje. Eller kanskje ikke. Dette er et tema som opptar optikerne hos Stavanger Optikk:

– Rett som det er får vi besøk av foreldre med barn som er henvist til oss fra helsesøster eller barnehagen, forteller optiker Phillip Askheim. De ser at barnet strever med klønete bevegelser eller henger dårlig med i fellesleken. Dermed vil de gjerne sjekke synet til barnet, for det er vel derfor de kløner – fordi de ser dårlig?

Andre ganger møter vi barn som har fått beskjed om at de sannsynligvis har ADHD. Eller dysleksi. Dårlig samsyn kan være en annen grunn til at ting ikke går så greit.

 

Mange som har dårlig samsyn kan se dobbelt, eller de ser en skygge eller en kontur på objekter eller bokstaver og ord. Når bokstavene dobler seg eller får en lang skygge på seg, eller kanskje to baller kommer susende i stedet for én på fotballtreningen, da sier det seg selv at man fort går lei. Barnet oppfattes gjerne som klønete når han vegrer seg for å ta ballen. Resultatet er at han blir frustrert og forlater situasjonen. Denne typen problemer med samsynet blir i mange tilfeller oversett og aldri avdekket.

 

Å trene seg på å oppfatte hvor ballen kommer når den kommer ned igjen, er en enkel, men svært virkningsfull trening av koordineringsevnen. (Foto: Unsplash)

Hvordan sjekker vi hva som er i veien?
– Når foreldrene kommer til oss og forteller at barna sliter med konsentrasjon eller er litt klønete, sjekker vi øyemotorikken og samsynet nøye, og legger vekt på ting som påvirker balanse og koordinering. Først sjekker jeg synsskarpheten. Den er det kanskje ikke noe i veien med, barnet «ser» helt utmerket. Så tester vi koordineringen, for eksempel ved å be barnet å gå rett frem langs en rett linje. Det går som regel greit. Bakover er gjerne ikke fullt så greit. Barnet vifter med armene for å kompensere, og vi ser det vi kaller følgebevegelser: Ekstrabevegelser som hun gjør for å bøte på den manglende koordineringsevnen. Prøver hun å gjøre samme øvelse samtidig med andre oppgaver, som for eksempel å holde takten, blir det enda vanskeligere. Kanskje bruker hun hele kroppen når hun skal dabbe en ball, i stedet for bare den ene hånda, kanskje må hun vifte med armene for å holde balansen når hun skal flytte på beina på en spesiell måte.

Et barn med dårlig sidesyn vil ha problemer med å hevde seg i for eksempel ballspill – hvor det er viktig å oppfatte hvor ballen er til enhver tid, også når den suser forbi hodet ditt. Disse ferdighetene er igjen viktige for barns sosialisering: Alle kan forestille seg den ugne følelsen av å alltid bli valgt sist i lagidrett, og den tilsvarende gode følelsen av å mestre leken sammen med andre.

Hva kan vi gjøre?
Kast ball! Gå ut i gata og kast en ball opp på et hustak. Det å trene seg på å oppfatte hvor ballen kommer når den kommer ned igjen, er en enkel, men svært virkningsfull trening av koordineringsevnen. Derfor er lagidrett som involverer ballspill, kjempesmart for å trene koordineringsevnen. Liker derimot ikke barnet ballspill, er det bedre å heller finne på noe annet som også styrker kroppsbeherskelse, som turn, friidrett, svømming eller dans.

 

Et lite hjertesukk fra Phillip til slutt:
PP-tjenesten har i oppgave å utrede barnet når det sliter i hverdagen. Den enkelte kommune plikter å følge dette opp, men i praksis har de ikke et godt tilbud til barn som trenger denne typen hjelp og trening. Denne typen trening kan vi selvsagt hjelpe til med, men vi som jobber med dette til daglig, skulle så inderlig ønske at det offentlige tilbudet var mye bedre, med tanke på konsekvensene dette får for barnets utvikling. Så til deg som er forelder til et barn med denne typen problemer: Ikke gi opp! Og kom dere ut og lek – gjerne med ball!